Superdirektorat skal fornye offentlig sektor - En av Norges vanskeligste lederjobber lyses ut

Nå skal IT-bruken i landets 722 statlige etater samordnes ved hjelp av felles standarder, arkitektur og gjenbruk av løsninger. Ambisjonen til statsråd Heidi Grande Røys for et eget effektiviseringsdirektorat med ansvar for IT og fornyelse av offentlig sektor er å få statens nærmere 100.000 fagsystemer til å snakke bedre sammen (se tekstboks). Brede og omfattende brukerundersøkelser skal skaffe grunnlag for å sette brukernes behov i sentrum.

Direktoratets interimsdirektør Lars-Henrik Myrmel-Johansen trekker frem den forenklede selvangivelsen som eksempel på hvordan digitale løsninger kan forenkle nordmenns hverdag.

Nordmenns synkende tilfredshet med offentlige tjenester kan være en indikasjon på reformbehovet. Til tross for at offentlige utgifter har økt kraftig de siste årene, er nordmenn blitt mindre fornøyd med hva det offentlige leverer (se figur 1).

Statsforvaltningen må lære av de mest innovative private aktørene, mener Myrmel-Johansen. «Vi må spørre oss selv hva vi ville gjort hvis vi var Skandiabanken,» sier han.

Ukebrevet har snakket med flere aktører og interessenter som etterlyser større fart i det offentlige fornyelsesarbeidet. Flere stiller også spørsmål om et direktorat er det rette for å øke farten på offentlig fornyelse.

Myrmel-Johansen erkjenner disse problemstillingene. Han advarer mot å gi direktoratet for mange ulike oppgaver, og ser det heller ikke som realistisk og fornuftig at direktoratet skal ha den beste kompetansen på alle fagområder. Han mener direktoratet kan trekke veksler på store miljøer i viktige statlige etater som Skattedirektoratet, NAV og Brønnøysundregistrene.

Direktoratet vil uansett få så mange og tunge oppgaver at det vil gå langt utover fullmaktene et direktorat vanligvis vil få som forvaltningsorgan, poengterer eksperter. Det er bakgrunnen for at Dataforeningen har gått ut og krevd en sterk og erfaren leder.

Mandag Morgens samtaler med en rekke eksperter og nøkkelpersoner viser at Grande Røys‘ superdirektorat og dets leder står overfor en rekke utfordringer:

Kulturforskjeller: Direktoratet må få til dels svært forskjellige forvaltningskulturer til å samarbeide.

Feil nivå? Koordinering av noe så komplekst som statens IT-politikk blir vanskeligere i et direktorat enn i et departement.

Krevende rolle: Lederen for IT-direktoratet får en svært krevende rolle i grenselandet mellom politikk, IT og ledelse. Lederen må være sterk, men ikke opptatt av å markere egen posisjon eller status.

Ildsjeler viser vei

Vellykkede prosjekter som Altinn viser at nyskaping på tvers av etatsgrenser og ansvarsområder er mulig: «På tvers av departementsgrenser var dette en betydelig utfordring. Det krever kløkt for å få denne typen prosjekter velsignet og gjennomført,» sier Karl Olav Wroldsen, seksjonssjef for IT-prosjekter i Skattedirektoratet.

Kultursprik i statsforvaltningen kan illustreres av forskjellene mellom Statskonsult, som har drevet rådgivning, og Norge.no som har hatt en rekke mer praktiske og operative oppgaver knyttet til etableringen, driften av og opplysningsarbeidet rundt portalene Minside og Norge.no.

Arbeidet med å sveise sammen disse to kulturene, i tillegg til de ansatte fra E-handelssekretariatet som ligger under Fornyingsdepartementet, er en av interimsdirektør Myrmel-Johansens viktigste oppgaver.

«Vi er veldig bevisst på dette, og har satt sammen en rekke grupper på tvers av organisasjonene. Disse gruppenes arbeid vil være en viktig basis for hvordan organisasjonsstrukturen i det nye direktoratet vil bli,» sier han.

Lykkes dette arbeidet, vil ulikhetene være en styrke for det nye direktoratet, mener han. Der Norge.no har erfaring med praktisk tjenesteutvikling, bringer Statskonsult med seg kontakter inn i andre etater og departementer. E-handelssekretariatet har gode relasjoner til kommunesektoren.

Myrmel-Johansen tror dette kan bli viktig å ha med seg for å lykkes med å spille pådriver- og koordineringsrollen overfor de offentlige etatene.

Frykter direktorat gir kraftløs IT-politikk

Flere eksperter peker på mangelen på formell makt som en av direktoratets hovedutfordringer. Professor Harald Baldersheim, ekspert på digitalisering av offentlig forvaltning, er en av dem. Han frykter at et direktorat kan redusere den politiske oppmerksomheten og bidra til å avpolitisere området:

«Dette kan føre til at IT-politikken mister kraft og koordinering, ettersom koordineringen vil være vanskeligere å ivareta i et direktorat enn med utgangspunkt i et departement,» mener Baldersheim, som er professor ved Universitetet i Oslo.

«Departementet bør beholde evnen til å formulere mål for saksfeltet, og dessuten ha en overvåknings- og evalueringskompetanse,» mener han. Et direktorat kan være hensiktsmessig for å ta seg av kunnskapsutvikling og bestillerkompetansen.

«Departementer lytter ikke til signaler fra et direktorat under et annet departement. Fornyings- og administrasjonsdepartementet må derfor ha en koordineringsfunksjon,» sier Baldersheim.

Liknende synspunkter gjorde at Abelia-leder Paul Chaffey uttrykte seg negativt til opprettelsen av et IT-direktorat i fjor høst (se Ukebrevet nr. 41, 2006). Han trakk i stedet fram en statlig IT-sjef tilknyttet Statsministerens kontor, i en såkalt CIO-funksjon, som en bedre løsning.

Sikre bruker- og tjenestefokus

Direktoratets analyser og brukerundersøkelser bør uansett kunne bidra i riktig retning. Ved å måle hvordan etatene tas imot av brukeren, vil det offentlige få viktige styringssignaler i utviklingen av nye tjenester.

Effektivisering av offentlig sektor kan ofte gå tungt. Ikke minst fordi offentlige etatsledere ikke har andre suksesskriterier enn budsjettstørrelser og antall ansatte (se Ukebrevet nr. 16, 2007). I private virksomheter kan effektiviteten måles i overskudd. Forbrukermålinger alene vil neppe løse denne floken.

Også staten er nødt til å utvikle grunnleggende nye måter å løse oppgavene på, slik private aktører som Skandiabanken og Amazon har gjort på sine områder tidligere, mener Myrmel-Johansen. Forenklet selvangivelse og arbeidet med å forenkle helserefusjoner er eksempler på statlig nytenking. Hittil har imidlertid staten holdt seg til DnB NOR-modellen. Det vil si at det offentlige introduserer en ekstra kanal for brukerne på toppen av en allerede komplisert struktur, før de steg for steg forsøker å nærme seg de mest effektive.

«Virkelig innsparing og effektivisering kan komme når staten velger å kutte bort den gamle måten å gjøre tingene på. For eksempel kan næringslivsrettede tjenester tilbys kun elektronisk, men med gode internettsider og telefontjenester som støtte,» fremhever Myrmel-Johansen.

Foreløpig er det ikke gitt politiske signaler om at noe slikt er akseptabelt. Det offentlige vil neppe ønske at personer uten digital tilgang mister eller får vanskeligere tilgang til offentlige tjenester.

Kravene til brukervennlighet og effektivisering, presser imidlertid frem mer radikale beslutninger, mener Myrmel-Johansen. Alternativet kan bli flere private tilbud som kan skumme fløten ved å tilby tjenester til de mest ressurssterke innbyggerne.

Potensialet illustreres ved at tradisjonelt «upopulære» etater som skatteetaten har oppnådd svært gode resultater på brukermålinger (se figur 2).

Krevende lederjobb

Direktoratets suksess eller fiasko vil i stor grad avhenge av den nye lederen som skal være på plass fra nyttår. Stillingen blir lyst ut i løpet av kort tid. Dette blir en av Norges mest utfordrende lederjobber.

Lederen må kunne håndtere faglige spørsmål både innen IT og omstilling. Samtidig ligger det store utfordringer i å utløse entusiasme, pågangsmot og samarbeid fra statlige enheter.

«Personen må forstå offentlig sektor, både den kommunale og statlige delen, og de spesielle utfordringene knyttet til å bygge tverrsektorielle løsninger, i tillegg til det IT-faglige,» fremhever Karl Olav Wroldsen i Skattedirektoratet.

«Det er fryktelig viktig at den nye lederen er en tydelig person, som kan få politikerne til å lytte,» sier generalsekretær Per Morten Hoff i IKT-Norge. Han peker på at direktoratets gjennomføringsevne blant annet vil avhenge av at IT-investeringer får sin andel av midlene i budsjettene. I dag er det ingenting som synliggjør investeringer som gir innsparinger på sikt.

Leder av IT-politisk råd i Dataforeningen Truls Berg fremhever behovet for visjoner, kommunikasjonsevne og innovasjonskraft hos superdirektoratets kommende leder. Han ønsker seg en tungvekter som har bevist sin dyktighet i tidligere stillinger, og ikke har behov for å vinne hvert enkelt slag, men kan konsentrere seg om helheten.

«Jeg er livredd det skal bli et søvnig direktorat,» advarer han. Bergs skrekkscenario er et direktorat bestående av byråkrater uten visjoner. Han ser gjerne for seg Microsoft-direktør Grete Faremo eller forsvarsminister Anne Grete Strøm- Erichsen i stillingen. Også Tormod Hermansen, Paul Chaffey, Microsoft-direktør Birger Steen, Gartner-guru Peter Hidas, tidligere Telecomputing-sjef Svein Stavelin, forskningssjef Hans-Christian Haugli i Telenor og hans kollega Berit Svendsen er gode kandidater på Bergs liste.

IKT-Norges Per Morten Hoff mener det finnes mange gode navn på Bergs kandidatliste, men ser også Software Innovation-gründer Per Kveim som en aktuell kandidat.

Berg trekker også frem IBM-direktør Morten Andreas Meyer, men stiller spørsmål ved om Grande Røys‘ forgjenger vil være spiselig for den sittende regjeringen.

Tekstboks

«Effektiviseringsdirektoratet»

Det nye direktoratet vil få som oppgave å arbeide for fornying og kompetanseutvikling av offentlig sektor, spesielt med basis i bruk av ny informasjonsteknologi (IT). Opprettelsen springer blant annet ut fra et offentlig behov for å samordne og effektivisere offentlig bruk og investeringer innenfor IT. Dette har gitt direktoratet kallenavnet «IT-direktoratet». Viktige oppgaver vil blant annet være IT-standardisering, felles IT-arkitektur, gjenbruk av IT-løsninger og å bistå med rådgivning og erfaringsutveksling i gjennomføring av prosjekter.

Endelige arbeidsoppgaver vil først være klare i forbindelse med statsbudsjettet, mens stillingen som leder i direktoratet vil lyses ut i nærmeste fremtid. Direktoratets ansatte vil komme fra Statskonsult, norge.no, E-handelssekretariatet og muligens noen ansatte fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet.